I går kveld hadde vi overnattingsbesøk av min lille kusine Jorid, og vi satt i stua og spilte Buzz Junior da klønete meg greide å gå på baggen til Jorid. For de fleste andre ville det ikke gjort så mye, men jeg har en veldig ødelagt lilletå som aldri har grodd helt fint etter et brudd på barneskolen, og dermed brister jeg tåa så fort jeg slår den borti noe. Jeg har egentlig ganske høy smerteterskel, men det er ekstremt vondt når jeg slår opp dette, og stort sett ender jeg opp på krykker. For de som har fulgt med på bloggen min en stund så husker dere kanskje at det er under et år siden jeg gikk på krykker sist, men den gangen var det fordi jeg ble påkjørt av et løpsk skateboard (!!!).

Om tåa er bristet nok en gang eller om den bare er kraftig forslått vet jeg ikke, og ikke gidder jeg å dra til legen for å finne det ut heller, for det er uansett ingenting å gjøre noe med. Jeg har surret støttebandasjen litt ekstra stramt rundt foten og stabeistet i meg prøver å overbevise meg selv om at jeg ikke trenger krykker. Krykker er praktisk når man skal gå mye, så slipper man å hinke eller halte, men det er fryktelig upraktisk med krykker og 2 hunder!

Ja ja, jeg begynner å bli rimelig vant til denna uflaksa mi!

Planen var å finne senga i nogenlunde grei tid i kveld, siden jeg var ganske så trøtt etter en lang dag....meeeeen så var det den uflaksa mi da!!

Daniel og Simen satt her og tok noen øl før de skulle en tur på pub'n. Jeg er egentlig veldig streng på at døra skal være låst selv om vi er hjemme, men det er ikke alle som bryr seg like mye om det som meg da. Gutta gikk til pub'n, og låste ikke døra etter seg. Ett minutt etter de var ute døra ringte det på, men jeg regna med det bare var Simen som kødda for å få bikkja til å bjeffe, så jeg gadd ikke gå og lukke opp. To sekunder etterpå tryner en jente inn døra, gråtende og helt oppkava, tydelig rusa. Ho kava og hylte om at mora og stefaren var etter ho og at ho måtte gjemme seg. Mora var eksheroinist, og stefaren ekstorpedo, så med andre ord ikke akkurat den typen folk du har lyst til å få besøk av =/ Nå er det jo ikke godt å si hvor mye sannhet det var i det ho sa, med tanke på at ho var rimelig kjørt, men man blir jo ganske nervøs likevel.

Hvertfall så fikk jeg ut av henne at ho egentlig bodde på avrusningsklinikk på Hamar, men var kommet hit til bygda for å besøke familie, men nå hadde det tydeligvis kræsja litt mellom ho og familien og ho ville ha hjelp til å komme seg tilbake til avrusningsklinikken. Ikke hadde ho tlf, og ikke hadde ho lommebok med id eller noenting, så det var jo ikke bare-bare... Jeg var litt småstressa, men fikk hvertfall ringt til politiet, og forklart dem greia. De lovte å sende en bil, men mens jeg prata med politiet på tlf fikk jenta store pustevansker, hev etter pusten og ble lilla i ansiktet. Det ble jo bare bedre og bedre mener jeg.... Politiet skulle skaffe ambulanse for meg, mens jeg fikk jenta til å legge seg ned og prøvde å roe ho. Ho sa ho hadde astma, men hadde aldri brukt astmamedisiner, så det var jo ikke mange muligheter man hadde akkurat.... Eneste jeg kunne gjøre var å prøve å roe henne ned, så jeg begynte å snakke om ting som ho kanskje likte. Kom inn på framtidsplaner og hva ho ønsket å utdanne seg som, og det var heldigvis noe ho likte å snakke om, så da roet ho seg ned, greide å puste igjen, og begynte å snakke med meg. Vi prata vel i 20min før ambulansen kom. Jeg fikk stablet henne på beina og overlevert ho til ambulansefolkene som skulle undersøke henne i bilen mens de venta på at politiet skulle komme og hente henne.

Så nå sitter jeg her for meg selv igjen, fikk meg en liten støkk må jeg innrømme, men nå er døra godt låst og alt gikk da bra. Det var ikke noe skummelt ved jenta, ho var bare rusa og ganske så kjørt, men når ho snakka om at ekstorpedo-stefaren og eksheroinist-mora var ute etter henne så følte jeg meg ikke veldig høy i hatten gett.
På en måte var det kanskje litt "meninga" at ho skulle komme nettopp hit, for jeg er jo veldig engasjert i rusomsorg og slikt, så det var da en erfaring å ta med seg det også. Men jeg kan garantere at jeg kommer til å være enda strengere på låsing av døra heretter hvertfall!! Hva er sansynligheta liksom - for at en rusa stranger braser inn døra di og skriker etter hjelp - akkurat de to minuttene i døgnet som døra ikke er låst?! Det er jo bare meg sånne ting kan skje med! Meg og uflaksa mi!