I dag var det siste dagen før påskeferie, så jeg har vært med småskolen i kirken, hatt påskelunsj med 3.klassingene, og lagd påskekyllinger på ski med 2.klassingene. En ordentlig koselig dag!

Mens vi lagde påskekyllinger i siste time skulle klassen få kake som en av mødrene hadde bakt. Mens de satt og koste seg lurte en av elevene på hvorfor jeg ikke tok kake. Jeg forklarte at jeg har melkeallergi, og at det stort sett er melk i de fleste sånne kaker. De var ikke helt sikre på om de skulle synes synd på meg eller glede seg over at det da ble mer kake på dem selv ;) Etter noen minutter kommer en av jentene bort til meg;
"Irene, kan jeg få lov til å gå på do? Det var så mye melk i den kaka, så jeg må skikkelig tisse!!"

De minste elevene har ikke veldig god peiling på alder. Noen av de mener at jeg ikke kan regnes som voksen når jeg er 24 år, andre syns at jeg er kjempe gammel. Her om dagen spurte en 3. klassing hvor gammel jeg er (for ørtende gang!), og jeg svarer 24. Jenta ser på meg med store øyne; "Da er du snart pensjonist da!!"

Noen har et svar på absolutt hva det skulle være. Jeg satt og jobbet med en liten mattegruppe der en av guttene har for vane å speilvende noen av tallene. Jeg påpekte dette flere ganger, og prøvde å lage huskeregler for han så han kanskje skulle lære det. Da jeg nok en gang måtte be han snu 5-tallet sitt svarer han; "Jeg tenkte bare at det kunne være fint å sette noen den veien også, for det er jo kjedelig om alle i hele verden er like!"

Like før jul var det julegateåpning i bygda der jeg jobber, og bestefaren min skulle synge med koret sitt i sentrum. Jeg tok med meg begge hundene og dro for å høre, og da traff jeg selvfølgelig flere av elevene mine også. Ei jente i 2.klasse stod sammen med sine besteforeldre og snakket med bestefaren min, og han hadde fortalt henne hvem han var. På vei til svømminga her om dagen sier jenta til noen av klassekameratene sine at ho klappa hundene mine den dagen, og noen av de andre lurte på hvorfor jeg hadde vært på julegateåpninga når jeg ikke bor i bygda (det var visst helt utenkelig at noen skulle gidde det om man ikke bodde der!) Da kommer det fra jenta; "For ho skulle høre på bestefaren sin synge, han LEVER faktisk han!!"

Hver mandag morgen starter jeg arbeidsdagen med svømming. En KALD fornøyelse! Det er koselig å være med i timer som ungene liker så godt, men vannet er så inni granskauen kaldt at man fryser fletta av seg! Som den frysepinnen jeg er passer det ikke meg særlig godt...!

Men, det kommer selvfølgelig en del gullkorn der også. På mandagen fikk elevene lov å hoppe fra bassengkanten, på den dype siden av bassenget. Er noen ordentlige tøffinger dissa ungene ;)
En av jentene var litt usikker på om ho turte.
"Du skjønner at når jeg var 2år eller noe sånn så holdt jeg på å drukne i et sånt dypt vann, for jeg hadde ikke badedrakt"
"Uff da!" Svarte jeg...og innen jeg rakk å si noe mer kom det fra jenta;
"Men jeg hadde langt hår da!"
Det er ikke alltid så mye logikk i det som kommer ut hos dem =P

Vi kom sent i gang med svømminga fordi bassenget var under oppussing, så da det endelig var klart var ungene veldig spente på den første svømmetimen. De snakket mye om det på forhånd, noen gruet seg fordi de ikke kunne svømme, andre gledet seg til å vise hvor flinke de var. En av gutta var veldig stolt over alt han hadde lært seg i sommerferien.
"Jeg har lært å svømme uten armeringer jeg! Også kan jeg svømme under vann!!"
Da kom det kjapt fra sidemannen;
"Det kalles å drukne!"

Jeg koser meg veldig i den nye jobben min (kan vel snart ikke kalle den ny lenger nå men), og noe av det beste er alle de herlige tingene som elevene sier. Det kommer mange gullkorn i løpet av en skoleuke, så jeg tenkte jeg skulle fortelle noen av de i blant.

I en av de første timene jeg hadde med 2.klasse var det ei lita jente som rakk opp hånda for å spørre om noe. "Er ikke du litt for ung til å jobbe her?" spurte ho, sånn helt ut av det blå. Jeg måtte jo flire litt, det er ikke til å legge skjul på at jeg trekker ned gjennomsnittsalderen blandt kollegene mine litt, så jeg spurte jenta hvor gammel ho trodde jeg var. 20 andre hender fòr selvfølgelig opp med en gang, de elsker å gjette på ting, men jeg lot den samme jenta svare. Ho tenkte så det knaka før ho svarte; "39 kanskje?"
Ikke så vant med nyutdannede lærere kanskje? ;)

Elevene er også veldig opptatt av om jeg har kjæreste eller er gift, om jeg har barn osv. En 3.klassing kom bort til meg i gangen og spurte; "Har kjæresten din mange pc'r? Sånn ca 14 eller noe?" (også helt ut av det blå)
"Nei....han har en...." svarte jeg.
Jenta lyste opp. "Åh, da vet jeg hvem han er!!" sa ho og gikk tilbake til klasserommet.