1. Det er fridag!
2. Jeg fikk sove helt til kl.9, kun avbrutt av en liten tissetur utenfor døra med Roxie halv 8. (vanligvis er ho i full fart halv8, og da får jeg ikke lov å sove mer)
3. Det er sol!!
4. Vi har gått en lang morgentur i finværet.
5. Vi fikk øvd litt på passering ute på turen vår, og det gikk veldig bra.
6. Jeg fikk gjort unna masse planlegging av undervisning i går kveld, dermed har jeg mer tid til å kose meg og gjøre hva jeg vil i dag.
7. Egg og bacon til frokost.
8. Den utrolig deilige capribuksa mi fra me&i
9. Flyatida til Roxie er snart over
10. Is!!

Finingene mine <3

Jeg har så inni granskauen lyst på en sømbyste som kan stilles inn til forskjellige størrelser!! Meeeeen....som det meste annet man har lyst på så koster det litt mer enn hva lommeboka mi tillater for tida.

* Ønske ønske ønske seg*

Siden jeg syns det er mye mer artig å sy etter egen fantasi enn å følge mønstere hadde det gjort jobben ille mye enklere om jeg hadde hatt en slik, så kan jeg bare tilpasse størrelsene etter den. På Stoff og stil koster den litt over 1500kr, egentlig ikke så alt for gæli, men litt mer enn hva jeg kan ta meg råd til. Uansett har dem ikke hatt i den størrelsen jeg vil ha på lang tid nå da, dem har bare fra strl 38 og oppover, jeg må ha fra 36. Hvis noen tilfeldigvis skulle vite om et sted det er billigere enn på S&S, eller eventuelt har en pent brukt til salgs (og ikke bor så alt for langt unna indre østfold), så skrik ut!

Kjære tannfeen, påskeharen, julenissen og alle dere andre; gi meg en slik en og jeg lover å være snill for evig og alltid! (Uten ljugekors altså, jeg looooover!! Helt sant!!)

For noen mnd siden var det en god del bloggere som skaffet seg et gratis skilt fra Skiltmax. Jeg tenkte flere ganger at jeg skulle gjøre det selv, men fikk aldri surra meg til det. Nå har jeg fått sett noen skilter som folk har fått derfra, og da fikk jeg endelig tuppet meg selv i baken. Det eneste man trenger å gjøre for å få et gratis skilt er å skrive et innlegg om det på bloggen sin, akkkurat som jeg gjør nå. Du kan feks få navneskilt, dørskilt, dyreskilt eller et morsomt skilt, og du designer det helt selv. Mitt blir nok et hundeskilt, surprise surpise, og jeg tror jeg skal ha denne teksten på:

Vil du ha et gratisk skilt du også kan du trykke på bildet, så kommer du til siden der det står hvordan du gjør det.

Fra jeg var 0-6 år bodde vi i et rekkehus i et koselig nabolag. De nærmeste naboene våre var et eldre ektepar som rett og slett ble som ekstra-besteforeldre for oss. Jeg husker ikke så mye fra tiden vi bodde der, men jeg husker hvertfall at vi var veldig glade i Judith og Thor.

Det var år og dag siden jeg hadde sett noen av dem, og nå lever desverre ikke Thor lenger, men i går var mamma, søstern og jeg på besøk hos Judith. På tross av at det er nesten 20år siden vi flyttet fra det nabolaget vi da bodde i var dama fortsatt kliss lik seg selv! Like herlig og god som før. Det var utrolig koselig å se henne igjen, og ikke minst veldig koselig å se hvor glad hun var for at vi tok oss tid til å komme på besøk! Når vi dro hjem hadde jeg både god samvittighet for å ha gledet henne, og i tillegg var jeg veldig fornøyd med å være et par ullsokker rikere =D Judith har vært en kløpper på å hekle og strikke helt siden vi var små, ho lagde så mye fint til oss, alt fra klær til gardiner og duker. I går ga hun meg og søstern hvert vårt par ullstrømper. Jeg elsker ullsokker, det er noe jeg aldri kan få nok av, og toppen av kransekaka var at de går helt opp til knærne. Høres sikkert litt snålt ut at jeg blir så fornøyd med et par ullstrømper, men det ble liksom akkurat som da vi var små igjen - hjemmelaga gave fra Judith.

Fargerike og varme Judith-strømper!

Våre gode naboer, Kristina og Øystein, skal gifte seg i morgen! Desverre (for meg) gifter de seg i Harstad siden Kristina kommer derfra og har familien sin der, så da fikk jeg ikke mulighet til å snike meg til en titt, men jeg gleder meg veldig til å se bilder! Kristina har fortalt at ho har funnet en nydelig isprinsesse-kjole, og jeg kan tenke meg at de to godguttene dems kommer til å være rimelig skjønne i finstasen sin dem også. Jeg er så heldig at det hender jeg får låne Morten og William i blant, og de er bare herlige begge to!

Trykk på bildet for å komme til bloggen til Kristina, så kan du jo legge igjen en gratulasjon til brudeparet ;)

Håper hvertfall at de får en fantastisk dag og en koselig feiring med familiene sine!

Planen var å tilbringe søndagen sammen med min kjære symaskin. Planen gikk i dass...

Korsryggen min har streika ordentlig, såpass ille at jeg ser ut som en light-versjon av Quasimodo når jeg går. Aner ikke hva jeg har gjort for å få til detta, men særlig deilig er det hvertfall ikke... Jeg hadde store planer om å få sydd meg en fleecekjole til i dag (bilder av den jeg allerede har sydd kommer så fort jeg får surra meg til å finne kabelen til kamera mitt), og å få lappa sammen noen av lekene til bikkjene. Roxie er nemlig helt ram på å ødelegge bamser, ho gnager på dem som en liten rotte, for så å tømme dem for innmat. Herlig! Noen leker går rett i søpla, men noen er litt mer spesielle enn andre - så dem må lappes sammen igjen.
Når vi først er inne på rotter....den lille pøbelen min utnytter til det fulle at mamma ikke bare kan kaste seg ut av sofaen og stanse henne når ho gjør noe rakkerskap, så nå ligger ho og gnager hull på rotta ho fikk for et par uker siden.

Jeg var nemlig på Ikea med søstern og Marita, og der fant jeg noen store rottebamser som jeg bare måtte kjøpe til hundene. Siden vi faktisk møtte på Cecilie fra Tangerudbakken der (jeg er jo bare bittelittegranne fan av Tangerudbakken!) så ble den hvite rotta døpt Cecilie, og den svarte heter Bernt-Kåre. Når jeg spør Ruffen hvor Bernt-Kåre er så går han faktisk og henter den svarte rotta :) Roxie derimot ser bare dumt på meg når jeg spør hvor Cecilie er... Cecilie mistet forresten både halen og det ene benet etter at disse bildene ble tatt....

Men tilbake til utgangspunktet.....det blir nok verken sydd noen kjole eller noen bamser i dag, men jeg skal klare å krøkke meg ned ved sybordet lenge nok til at jeg får sydd en rispute til ryggen min, og en til ei venninne som har mye vondt i nakken. Risputer er virkelig fantastiske greier, det lindrer så godt når man har vondt i rygg eller nakke eller mage. Anbefales virkelig!

* Julepynt - check

* Juleverksted med venninner - check

* Pepperkakehus - check

* Julebakst - check

* Julevask - check

* Juleverksted på jobben - check

* Julegrøt - til helga

* Juletre - til helga

* Julegaver - neeeesten ferdig!

Det begynner da å hjelpe hvertfall ;)

Et smykke utgitt av adhd-foreninga, for å synliggjøre adhd.
Kan kjøpes her
eller
les mer her

Jeg er helt kake.....

Starta i ny jobb på torsdag. Planleggingsdag torsdag og fredag. Rimelig forvirra....

Vært på Tusenfryd med 7 ivrige små tantebarn i dag. Utrolig hvor mye energi det går ann å presse ut av en liten barnekropp! Kroppen min, som er minst dobbelt så stor som dems, har ikke en gang halvparten av den energien! Men det var koselig da :) Jeg har noen veldig søte tantebarn!

Vi fikk til og med hilst på sjølveste Knerten. Pinnegutten rusla rundt i parken og klemte barna. Når "Oldemor Lissen" sa hadet til Knerten kikker en av tanteungene mine på oldemora si og utbryter "Du er så barnslig du!" Man får høre det ;)

Nå roper dyna mi på meg. Er sikker på at jeg kunne sovet helt til mandag om jeg hadde fått lov, men jeg tror nok det er to små pelsdotter som hadde lagt inn klage ganske kjapt. Søndag er gå-lang-tur-dag.

Dagene flyr avgårde og nå er det nøyaktig 2 uker til jeg begynner i ny jobb! Jeg både gleder og gruer meg på en gang, det blir nok veldig skummelt i starten fordi det er noe helt nytt og ukjent, men så blir det nok veldig kjekt så fort jeg kommer litt inn i saker og ting. Noe av det verste blir å være så mye borte fra hundene, selv om jeg vet de klarer seg helt fint hjemme. Vi har trent mye på hjemme alene-tid i sommer, og det går kjempe fint nå :)

Jeg prøver å utnytte den siste tida før jobben starter så godt jeg bare kan. I natt har min lille kusine Jorid vært her på overnatting, og vi har malt, spilt Buzz og kost oss med godis og snacks. Etter ho ble henta dro vi til mormora til Daniel der jeg fikk lekt og kost meg masse med mine nydelige tantebarn! Den minste nevøen min, Leo, er 8mnd nå og hadde blitt så stor! Han er så blid hele tiden og har de herligste mørke øynene! Noen ordentlige søtnoser hele gjengen! :)

På søndag skal jeg faktisk til Kiel sammen med søstern, noe som ble bråbestemt i dag! Mamma og søstern syns det var litt dumt at jeg ikke hadde fått noen ferie i år (Daniel var nemlig på guttetur tidligere i sommer, men jeg har ikke hatt noen ferie), og søstern hadde veldig lyst til å dra med båten til Kiel, så brått hadde de overtalt meg til en tur. Mamma var også så snill at ho tilbudte seg å passe Ruffen og Roxie siden Daniel skal jobbe både mandag og tirsdag, og vaktene hans er veldig lange. Noen ganger lurer jeg på hvordan folk klarer seg uten familien sin rundt seg, for er det noe jeg har vært ekstremt takknemmelig for denne sommeren etter at Roxie brakk 3 tær så er det at jeg har en familie som alltid stiller opp for meg - selv om jeg i blandt prøver å innbille meg selv og dem at jeg greier meg selv! Tror aldri jeg har vært så takknemmelig for noe før som den kvelden mamma ikke tok et nei for et nei når ho spurte om ho skulle ha Roxie en natt for meg så jeg kunne få sove ut, etter et par uker med rimelig søvnløse netter etter operasjonen til Roxie. Det må være en av de beste nettene i mitt liv tror jeg! ;) Og selvfølgelig besteforeldrene mine som lånte meg penger til operasjonen, uten dem hadde jeg ikke hatt muligheten til å gjennomføre det, og Roxie ville ikke vært hos meg nå!

Lillesøstern og mamma <3
(er storesøstern jeg skal til Kiel med, men siden pc'n min akkurat har kræsja har jeg nesten ikke bilder her, så ho får få trynet sitt klistra på bloggen etter turen i stedet!) ;)


Siden jeg har vært på tur i helga har jeg ikke rukket å skrive noe, så jeg får heller komme med noen oppdaterende innlegg på etterskudd ;)

På torsdagen var jeg i Askim og henta min flunkende nye Hyundai i20! Min første bil (de andre bilene vi har hatt har jo først og fremst vært Daniel sine) og mitt første lån - med unntak av studielånet da. Jeg fikk velge farge, og endte opp med metallic rød. Selv om det er ganske liten motor er bilen overraskende kjapp, og den er veldig god å kjøre.

Jeg ble selvfølgelig veldig gira på å kjøre til Sverige selv på fredagen, siden jeg tross alt hadde fått  meg bil, men der fikk jeg fort døra i trynet. Siden jeg bare fikk et midlertidig vognkort hadde jeg ikke lov til å kjøre i utlandet med bilen (kjempe dustete regel spør du meg men....), så dermed ble min fine røde puttputt plassert i garasjen hos mamma mens jeg og Daniel måtte stue oss inn i bilen til mamma sammen med søstrene mine. Gjett om jeg var misfornøyd....

Men jeg fikk hvertfall testet bilen på litt langkjøring både på fredag og i går likevel, for jeg måtte jo levere og hente hundene mine hos Susanne. Ho bor i Hønefoss, noe som vil si halvannen til to timers kjøring herfra. Ruffen satt i forsetet med bilsele på, og Roxie satt i hunde-bilsetet - også foran. Litt vanskelig å forklare, men det var altså plass til dem begge foran sammen med meg, og de begge var godt sikret. Vi koste oss på kjøretur, bilen gikk som ei kula og hundene var så snille som bare det.

Dette er den siste uka som Roxie må bo i valpebingen, med mindre det skjer noe uforutsett, og jeg gleder meg virkelig til hun kan gå rundt på gulvet igjen. Det høres sikkert veldig enkelt ut å ha en valp i binge, men tro meg, det er det ikke!!

Men med min vanlige uflaks måtte denna siste uka selvfølgelig bli stappfull! Kjenner jeg blir stressa bare av tanken! I morgen skal jeg jobbe for Daniel, siden han skal på avsluttningsfest med klassen sin, og da måtte jeg be mamma passe Roxie mens jeg er på jobb. Så skal jeg og hundene sove over hos mamma, for torsdagen er like full. På formiddagen skal bachelor-oppgaven hentes, og på ettermiddagen skal jeg på sommerfest på Prindsen, praksisplassen jeg var på i vinter. Heldigvis har snille Susanne sagt at ho kan ta med seg bachelor-oppgaven min når ho henter sin, siden ho skal kjøre bil og drar rett til Prindsen etter å ha henta det, så da får jeg oppgaven min der i stedet. Ellers hadde jeg måttet dra inn på formiddagen og henta oppgaven, dratt hjem igjen med den og ut igjen på ettermiddagen for å dra på sommerfesten. Vanligvis ville jeg ikke tatt meg tid til sånne sosiale ting når uka er så full fra før, men jeg koste meg så utrolig mye på Prindsen og jeg har gledet meg veldig til sommerfesten!! (Hvis du vil lese om praksisen min på Prindsen kan du trykke HER og HER)
Mamma er snill og passer Roxie mens jeg er på Prindsen også, så mest sannsynlig sover jeg bare over der til fredag også. På fredagen skal jeg først til øyelege på formiddagen for å sjekke den svarte flekken jeg har i synsfeltet. Da kommer søstern hjem for å passe Roxie mens jeg er der, og jeg får låne bilen til svigers for å komme meg dit. Så er det bare å suse hjem med en gang jeg er ferdig der, og være hjemme et par timer før jeg skal på jobb. Når jeg drar på jobb skal svigermor passe Roxie fram til Daniel kommer hjem.
På lørdag har jeg heldigvis tatt ut feriedag fordi jeg visste at både jeg og Daniel skulle jobbe den dagen, så da er hvertfall ikke den dagen noe problem. Mens på søndag skal vi i dåp til nevøen vår, og da stiller mamma opp nok en gang.

Snakk om å sette halve slekta i sving!!



Jeg gleder meg virkelig til denne uka er over, men jeg gleder meg også veldig til sommerfest på Prindsen! Det blir sååå kos å komme tilbake dit igjen!

Klokka 8 i morges bestemte Roxie at det var på tide å stå opp, så da hadde man ikke mye til valg. Heldigvis holdt det å gå en liten tur utenfor huset, så kunne vi legge oss på sofaen og duppe en time til. Det var godt :)

Når vesla bestemte på nytt at det var nok søvn skulle vi gå en tur. Ho kan fortsatt ikke gå selv på tur, så jeg tok som vanlig henne på armen, mens Ruffen gikk pent i bånd ved siden av. Roxie spreller noe helt ekstremt, ho vil jo selvfølgelig helst ned på bakken ho også, så jeg må stort sett holde ho med begge hender. På toppen av en ganske lang og bratt bakke skle jeg på noe sand og rutsja framover. Jeg kunne jo for alt i verden ikke slippe Roxie, så jeg hadde ingen hender å ta meg i mot med, og dermed gikk det utover kneet og foten min.

Tror ikke jeg har hatt skrubbsår på kneet siden barneskolen. Hehe! Men hva ofrer man vel ikke for hundene ;)
Etterpå skal vi til dyrlegen og bytte gipsen til Roxie igjen, så da blir det spennende å se hva de sier om hvor mye lenger de tror hun må gå med den. Stakkars vesla begynner å bli rimelig rabiat etter å få løpe ut litt energi!

Ha en fin dag alle sammen :)

Måtte le litt når trynet mitt brått dukket opp på Epla sin facebook-side;

http://www.facebook.com/epla.no

Jeg stod modell for tanta til Daniel i fjor høst, da ho startet egen nettbutikk med egendesignede kjoler og tilbehør. Nettbutikken kan dere se på her: http://www.amodomio-design.no/
Nå har hun også åpnet en butikk på epla (trykk på bildet for å komme til den), og siden epla har side på facebook der de legger ut forskjellige produkter fra forskjellige butikker dukket altså trynet mitt opp brått.

Anbefaler dere å ta en titt, det er knallfine kjole til alle anledninger. De koster, men så er også alt produsert i Norge, så det ligger mye jobb bak og det er god kvalitet!

Tenkte jeg skulle prøve å legge inn noen fler ting i topp-menyen min, så de neste innleggene jeg legger ut er beregnet for det ;)



Bare for at dere skal få more dere litt mer på min bekostning:

Som om ikke det var nok med uflaksa mi på mandagen (se innlegget under) så måtte jeg jo få en ekstra tupp i ræva i dag. Jeg har nå gått på HIO i 2 1/2 år, og aldri før har det vært brannøvelse der....før i dag! Dere kan jo tenke dere selv hvor fornøyd jeg ble når brannalarmen ulte og jeg og mine elskede krykker står i femte etasje. Selvfølgelig stenges jo heisen automatisk når brannalarmen går, så her er det bare værsågod å ta trappa!

HIO har jo for sikkerhetsskyld en realt smal steintrapp som går rundt og rundt og rundt og rundt. Følte meg super populær der jeg humpa nedover trappa og sinka alle lærerne som kom løpende ut fra 6. og 7.etasje (de var jo de eneste som gadd å skynte seg, alle andre var jo så sikre på at det bare var øvelse, så det var ikke akkurat mange stressa studenter å spore der..litt kjipern om det faktisk hadde vært brann men! hehe) Vurderte faktisk et lite øyeblikk om jeg rett og slett skulle sette meg på ræva og ake ned trappa som en liten unge!

Så ja da, jeg er fortsatt ganske så sikker på at jeg ble født med firkløver og hestesko i ræva, men nå begynner jeg egentlig å lure på om jeg har mista de langs veien....

Fler enn meg som ikke er heeeelt Fetter Anton eller??

Som den flinke og pliktoppfyllende studenten jeg er var jeg på traskern fra toget og opp til skolen halv9 i morges, på tross av at jeg ikke hadde det spor lyst til å møte på forelesning i dag. Helt fra vekkerklokka ringte kl.06.45 og fram til jeg gikk inn døra på skolen stod det en jævel på min venstre skulder og en engel på min høyre, og de diskuterte høylytt om jeg skulle lempe ræva mi på skolen eller tilbake i senga igjen. Desverre for meg hørte jeg på engelen denne gangen....det skulle jeg ikke gjort. 3min etter jeg har gått av toget lyser den grønne mannen på stanga foran oss og 20 trøtte tryner ploger fotgjengerovergangen som en svær saueflokk delvis i koma. Vi aner fred og ingen fare (kanskje av den enkle grunn at hjernekapasiteten = ca.0 på denne tida av døgnet) helt til det brått smeller i ankelen min og jeg kikker opp på et bekymra ansikt som tydeligvis bare stod og ventet på en skjennepreken og høye skrik. Den stakkarslige tufsen på noen-og-tjue-år hang tydeligvis igjen i ungdomsskoletida si med skateboard og capsen bakfram, problemet var bare at skills'a hans var på stadiet til en 3åring. Det forbanna tjukke brettet hans, som var på tykkelse med ytterdøra mi, hadde tydeligvis bestemt seg for å kjøre sitt eget løp nedover bakken. Og hva gjør Mr.EgentligFemogtjueMenTrorJegErFemten da? Jo han står og ser på!

SMÆKK INN I MIN ANKEL!

Siden jeg tross alt er født med ræva full av firkløver og hestesko så måtte selvfølgelig kembo-skateboardet velge ut akkurat min ankel som stoppested, i stedet for en av de 40 andre beina som loka over veien likt med meg, eller en av de litt mer solide bilene som stod og venta på at saueflokken skulle komme seg av veien. Sementblokkene som står på rad og rekke midt i veien, og som faktisk er satt opp nettopp for å stoppe løpske ting med hjul, hadde vel også vært et godt alternativ, men nei da!!

Så da satt man her da....med beinet pent plassert som prinsessen på erten oppå en stabel med puter, pent dekorert med en pose frossen-erter. Denna ellers så tydelige kulen på siden av ankelen har druknet i en stor hevelse, og i stedet for å betegne hudfargen min som bleikfis kan jeg nå heller kalle meg selv en smurf. Hvertfall etter foten å regne..

Så takk skal du kjære Mr.EgentligFemogtjueMenTrorJegErFemten for at du valgte å montere hjul på dassdøra di og sende den i hundreogtresko nedover bakken med ankelen min som støtdemper. Det var kjeeeempe godt!