I går var jeg hos fastlegen min igjen, for å snakke om rapporten fra nevropsykologen. Hun mente også at det kunne være lurt å utrede meg for ADD (for de som ikke vet hva det er så er det ADHD uten hyperaktiviteten). Problemet var bare at det er en del av de stedene som utreder sånt som ikke gidder å ta inn voksne, de mener at det ikke er så farlig med voksne. Men legen min er utrolig koselig og flink, og ho sa at ho ga seg ikke før ho hadde fått meg inn et sted. Utrolig deilig at det endelig er noen som tror på meg, og ikke bare sier at jeg er deprimert eller bare må ta meg sammen! Det er innmari frustrerende å være så vimsete og så dårlig på skolen, uten å på en måte ha noen grunn for det. Får man en diagnose er det liksom godkjent, men uten en diagnose tror folk bare at du er håpløs.
Noe av det jeg sliter mest med er å konsentrere meg over lengre tid, som feks på forelesning. Jeg kan kanskje greie den første halvtimen/timen, litt etter hvordan foreleseren og temaet er, men så faller jeg ut. Jeg syns ofte det er slitsomt å se på film, hvertfall hvis det er litt innvikla film, for jeg greier ikke henge med på hvem som er hvem og gjør hva og har hvordan relasjon til hvem.
I tillegg sliter jeg med å få ting jeg leser inn i hodet. Jeg kan sitte og lese den samme setningen om igjen og om igjen, men jeg skjønner ikke hva det står. Det gjør det jo rimelig håpløst for meg å lese pensum og sånne ting, derfor sliter jeg veldig på eksamener og prøver.
Jeg sliter også med å huske beskjeder og avtaler, glemmer alt med en gang hvis ikke jeg skriver det opp. På jobben er Andreas flink til å skrive huskeliste til meg over alt jeg skal gjøre i løpet av kvelden, ellers glemmer jeg det jo med en gang! Er ikke det at jeg ikke gidder å gjøre det jeg skal, jeg bare glemmer det bort, det forsvinner fullstendig.
Og til slutt er det det å avslutte oppgaver jeg driver med som også er noe dritt. Jeg blir lei, gidder ikke mer. Feks når jeg skal gjøre en skoleoppgave som går over flere dager, som nå når jeg skal male et bilde. Det er greit den første stunda, men så orker jeg ikke konsentrere meg om den tingen lenger, og så blir det bare liggende. Stakkars Daniel, jeg er jo håpløs på å fullføre ting, og dermed også rydde opp etter meg. Jeg kan ha flere småprosjekter liggende rundt her, er ikke rart han blir litt tussete i blandt.
Men nå er jeg nødt til å flytte ræva opp av sofaen og fortsette med detta maleriet da.... Det skal leveres neste fredag, jeg kommer aldri i verden til å bli ferdig.!! 
