Jeg må innrømme at livet som trebarnsmor faktisk ikke er like stressende som jeg fryktet etter de første par timene i går. Da Baileys kom i går ettermiddag stod Roxie klar som dørvakt og ville helst sparke besøket på dør med en eneste gang. De har møtt hverandre en gang før, og da gikk det helt fint, men i går var ho ikke det spor interessert i å ha han her. Ruffen derimot, som vanligvis er den som vokter huset, var veldig fornøyd med å få kompisen sin på besøk. Dem to har lekt mye sammen fra de var valper, så han kjente igjen Baileys med en gang.
Heldigvis roet Roxie seg fort, og etter det har ho og Baileys lekt så og si uten stans. Veldig greit å ha noen som underholder den lille energibunten min litt ;) Baileys var raskt i gang med å markere rundt i huset, muligens fordi Roxie akkurat har hatt løpetid....Han er kastrert, men det hender jo dem fortsetter å markere fordet. Etter å ha vaska diverse kriker og kroker fant jeg ut at det var greiest å sette på han bellyband, så slapp jeg mer vasking.

Bortsett fra markering og en litt dårlig velkomst har alt gått veldig greit. De sov helt til halv9 i dag alle tre, og selv det å gå tur med tre bånd har gått helt fint - dem går så pent og pyntelig atte. Å ha tre hunder er ikke noe jeg hadde ønska til daglig, det blir rett og slett litt upraktisk, men for en helg er det bare koselig.