Les mer HER

Les mer HER

Klikk HER for å se :)

Mange tror at såkalte "veskehunder" bare er kos og ikke krever noe særlig i det hele tatt. Vel, det er fullstendig feil.

Nå er jo jeg veldig i mot ordet "veskehund" og betydningen av det, men jeg skal ikke gå noe mer inn på det akkurat nå. Hundene mine har fire ben til å gå på, men de er jo på den størrelsen som likevel gjerne kategoriseres som veskehunder. Uansett....det er mye jobb med en hund, uavhengig av størrelse. Som de fleste andre har også mine hunder noen utfordringer, og jeg har ingen problemer med å innrømme at mye av det kan spores tilbake til meg. Heldigvis er det alltid mulighet for å endre på ting etterhvert som man lærer, og det kommer jeg til å jobbe hardt med framover. Jeg har innsett at jeg virkelig må legge meg i hardtrening hvis jeg ikke skal bli sprø av diverse uvaner som hundene mine har (for ja, det er jo tross alt jeg som må trenes når det er jeg selv om har lagt opp til dette).

Det er flere småting vi må jobbe med etterhvert, men jeg starter med de to viktigste tingene som jeg merker at ødelegger mye i hverdagen:
* Ekstrem bjeffing når det ringer på døra
* Ruffens angst for smell/skuddlyder

Den ekstreme bjeffinga når det ringer på døra er virkelig til å bli gal av! Jeg har prøvd mange metoder for å få slutt på det, men uten hell. Må jo få si at det ikke er enkelt å vite hva man skal gjøre når man får hundreogørtogførti forskjellige råd rundt om. Heldigvis har jeg endelig surret meg til å lese boka til Turid Rugaas, "Bjeffing, språket som høres". Jeg har hatt den lenge, men å lese bøker er ikke akkurat min sterkeste side.... Boka hjalp meg med å kartlegge hvordan type bjeffing det var, og jeg har startet en hard ignorerings-kampanje. Alle som kommer hit får streng beskjed om ikke å gi R&R noen form for oppmerksomhet før de er helt stille og avslappet. De skal ignoreres fult og helt. Det er en lang prosess, men jeg ser faktisk framgang allerede. I tillegg til at gjester må ignorere gjør jeg så klart det samme selv, både når det kommer folk (hvis gjestene ikke gir dem oppmerksomhet tyr de gjerne til meg i stedet) og når jeg selv kommer hjem fra jobb eller lignende. Tidligere har jeg vært dum nok til å hilse på dem med en gang jeg kommer inn døra, og det har bare ført til to veldig oppspilte hunder hver gang jeg kommer hjem. Utrolig hvor blind man faktisk er for sine egne feil i blant.... Nå hilser jeg ikke før de er stille, og da sier jeg bare rolig "hei" og klapper dem et par ganger - så er vi ferdig. Der ser jeg enda større forskjell faktisk. De er så mye roligere når jeg kommer hjem nå.

Det er MYE lyd i de små kroppene!

Ruffens angst for smell/skuddlyder har jeg skrevet litt om før, så det legger jeg ikke ut i det vide og brede om igjen. Tidligere har det bare vært et problem ved veldig høye smell, men etter nyttårsaften i år virker det som det har eskalert. Han blir veldig redd hvis vi hører en form for smell når vi er ute på tur, og da klarer han ikke gjøre fra seg. Har nemlig hatt en slitsom opplevelse med tissing inne nå nylig, som et resultat av nettopp dette. (Mer om det i et eget innlegg)
I fjor prøvde jeg å starte opp med lydterapi, ved å bruke cd'n "Sounds Scary". Det hjalp faktisk litt, men etter nyttårsaften dabbet det av, noe som bare er dumt hvis man vil oppnå et varig resultat. Så nå er det tilbake til trening igjen. Cd'n med smell skal spilles av med jevne mellomrom, og denne gangen skal vi få bukt på frykten hans. Om ikke vi klarer å fjerne frykten fult og helt skal vi hvertfall klare å dempe den såpass at han ikke er plaget av den i hverdagen.  

WISH ME LUCK ;)

Perfect Home.... en av mine store svakheter! De har så mye fint!!

2stk blomsterpotter på stett
2stk lysestaker i betong, til kubbelys
4stk dessertskåler (gjett om jeg skal kose meg meg hjemmelaget is i disse!!)
Krukker til te og kaffe, med tilhørende brett
4stk bordbrikker 

Fikk det brått for meg at jeg skulle prøve å lage veggklokke, delvis fordi jeg koser meg med å prøve ut nye hobbyting, og delvis fordi jeg tenkte at det kunne være en fin oppgave for noen av de eldste elevene mine. ;) Den første laget jeg med et lerret, malte og dekorerte. Tallene er bare skåret ut i tykk papp og malt.

Nå sitter jeg med massevis av ideer til andre materialer og duppeditter jeg kan lage klokker av, så da har jeg nok en ting å henge fingra i framover ;)

Vi med ADHD blir ikke sint, vi blir fly forbanna. Vi blir ikke triste, men totalt knust.
Ikke blir vi litt glade heller, men overlykkelige.
Det jeg prøver å si er at følelsene våre er så sterke, at vi går inn i alt med livet som innsats.
Det er fryktelig slitsomt, men samtidig så er det en fordel.
At vi lever og opplever alt mye sterkere enn "andre" på både godt og vondt.

Når jeg blir forelska, går jeg inn i det med hud og hår,
og resultatet har alltid blitt det samme.
Jeg frykter at jeg enten skal kvele det med intensiteten min,
eller at den jeg er forelsket i flykter.

Jeg har nesten tatt livet av vennskap på grunn av manglende impulskontroll,
og blir sinna som en pitbull og lager et helvete fra en annen verden.

Når jeg drømmer, så drømmer jeg stort.
Når jeg er positiv, så er alt mulig. Når jeg er negativ, er ingenting mulig.

Har jeg forventninger til noe, er forventningene skyhøye.
I min verden er det aldri midt i mellom.

Når jeg sørger, er mitt hjerte knust i tusen millioner biter.
Alt jeg gjør, gjør jeg mer. Alt jeg ser, er skarpere og alt jeg hører, hører jeg vakrere og vondere.

Elsk meg for den jeg er!

(Dette er ikke mine egne ord, men det er skrevet av et medlem av ADHD Norge)

Microfiberhåndkle til hund - genialt når man har gått tur i regn, snø, slaps og søle! Veldig god sugeevne, så selv langhåra hunder kan tørkes raskt og enkelt :)

Kan bestilles i flere forskjellige farger; blå, rosa, svart og rød.
140kr + evnt porto.